I begynnelsen ble de introdusert for prosessen og hva en slik analyse forteller. Med veiledning etter behov fulgte de testprosedyren. Dataene fra sikteprosessen ble brukt for å bestemme korngraderingskurve, jordartsklasse (eks.: sandig grus), graderingstall og teleklasse. Ut fra resultatene ble det bestemt om prøvene var godkjent eller ikke.
Det var en hyggelig og spennende kveld for oss og kursdeltakerne (som var kjempegode!).
Bygg og anlegg klassen, 6B01, var innom Materialprøvestasjonen for å støpe en armert betongbjelke, for å så teste betongbjelken i bøying 28 døgn senere.
Målet med denne øvelsen er å gi studentene opplæring i å lage armert betong, gjøre teoretiske styrkeberegninger, kontrollere disse beregninger med reelle verdier og se hvordan betong oppfører seg ved brudd.
Studentene startet med å binde fast armeringen ved å følge en tegning. Etterpå ble det forsøkt å lage B30 SKB (selvkomprimerende betong). Armering og betongen ble satt i en treform, og selv om det var SKB, ble det brukt en vibrator for å få betongen godt nok komprimert. Det ble også støpt to betongterninger for å finne den faktiske styrken på betongen, der verdiene ble brukt i de teoretiske beregningene.
Etter 28 døgn var betongen ferdig herdet, og klassen møtte opp igjen før å gjøre en bøyetest av betongbjelken. Først ble betongterningene testet i trykk, og viste en betongkvalitet på 31MPa, som tilsvarer B25 betong (litt svakere betong enn ønsket).
Vi ønsket å teste betongbjelken i firepunkts bøying, og dette ble gjort ved å ha to ruller på undersiden av bjelken, og to ruller på toppen som en hydraulisk presse trykket på. Ved hjelp av en lastcelle ble lasten notert, og det ble brukt måleur for å måle nedbøyningen på midten av bjelken. Ved en last på 10 tonn begynte det å oppstå riss på undersiden av bjelken, men bruddet oppstod først ved en last på 18 tonn.
Til slutt ble resultatene fra forsøket sammenlignet med de teoretiske beregninger fra studentene.
3D-printet robotarm
Materialprøvestasjonen kjøpte en 3D-printer, typen Ultimaker 2+ Extended, høsten 2016. Siden det har den blitt jevnlig brukt av studenter og skolens ansatte. For lab-personellet har det vært spesielt interessant å bistå studenter i større prosjekter. Et av disse prosjektene var Robot Arm av Peder Meling, som for tiden går på Automatisering på Fagskolen Rogaland.
Robotarmen er kort forklart bygget opp av hånd, underarm og servomotorer koblet til en Arduino. Servomotorene drar i fiskelinjer som beveger fingrene. Armen er også talestyrt med en håndfull kommandoer, som f.eks. grab, point og peace. Både funksjons– og utseendemessig er den svært imponerende, se bilder.
Peder gjorde mesteparten av forberedelsene som trengs før han kom innom for å starte printen. For simple deler er det så å si bare å trykke på startknappen, men ved mer avanserte deler, som armen, er det en rekke innstillinger man kan gjøre i Cura, programvaren til printeren. De viktigste innstillingene er orienteringen av objektet, materialtype, temperatur, printehastighet, lagtykkelse og støtter. Total printetid endte opp på ca. 136timer hvor det ble det brukt 600gram materiale av plasttypene PLA (svart) og ABS (rød), som tilsvarer plast verdt ca. 400kr.
I skrivende stund jobbes det videre med robotarmen i hovedprosjektet. Nå står den øvre delen av armen for tur. Det blir spennende å se det fullført til sommeren!